Concorde – verdens raskeste passasjerfly

Concorde er et bemerkelsesverdig fly på mange måter. Ikke bare var det et stykke ingeniørkunst, men det var også et eksempel på politisk og diplomatisk samarbeid som la grunnlaget for det som skulle bli flyprodusenten Airbus.

Etter hvert som jetmotoren begynte å gjøre sitt inntog i sivil luftfart på midten av 1950-tallet, begynte ingeniører å jobbe med idéen om et supersonisk passasjerfly. Det skulle likevel ta nesten 20 år før den første prototypen av Concorde tok av i 1969. Concorde er en av to serieproduserte supersoniske passasjerfly, men det eneste som ble en kommersiell suksess. Det andre flyet er Tupolev TU-144, som i løpet av sitt livsløp kun utførte 55 turer med passasjerer. Som så mye annet i denne tidsperioden var det et kappløp mellom øst og vest.

Et fly med mange utfordringer

Concorde var i kommersiell trafikk mellom 1976 og 2003 og var det flyet med de beste trygghetstallene frem til ulykken i 2000. Flyet ble brukt på transatlantiske ruter mellom Europa og Nord-Amerika, i hovedsak mellom London og Paris til New York eller Washington D.C. På grunn av støyen fra flyets motorer og lyden som oppstår når flyet bryter lydmuren var det kun tillat for Concorde å nå disse hastighetene over Atlanterhavet.

Når Concorde ble brukt på disse rutene kunne det i beste fall halvere flytiden sammenlignet med tradisjonelle passasjerfly. I løpet av perioden hvor Air France og British Airways opererte Concorde, ble det åpenbart at det var et fly med ekstremt mange utfordringer og høye kostnader. Til tross for de høye kostnadene klarte begge flyselskapene å operere Concorde uten tap, men billettene var ofte ti ganger så dyre som med tradisjonelle fly.

Ulykken i 2000 og endringene i flymarkedet som følge av terrorangrepene i 2001, var det som ledet til at Concorde ble pensjonert og gjorde sin siste flytur i 2003.